tirsdag 9. november 2010

Det alle barn er på jakt etter

Klokken var i ferd med å passere klokken to på ettermiddagen. Jeg satt på kanten av brua og dinglet med beina forsiktig fram og tilbake. Cirka 3 meter under meg lå en stor haug med søppel mitt i drenneringskanalen som slanger seg gjennom stort sett hele byen. Noen deler under bakken, andre i lyse dagen.

Plutselig hørte jeg en stemme bak meg; - Svenn! Det var Alejandro, en av gutta på rundt 12 år. Han som ikke alltid sier så mye, men som er på jakt etter all den oppmerksomheten han kan få. Jeg ble kjent med han for mer eller mindre ett år siden. Da jobbet han på gata og bodde hjemme. Nå bor han på gata hele tiden, under bakken. Hver gang jeg treffer han så får jeg en slags rar følelse i meg. Det er så merkelig å ha hvert der helt fra begynnelsen av, før han havnet hundre prosent på gata. Det å ha sett hele prosessen, hvordan ting har gått så utrolig i feil retning. Det er kanskje noe av det mest utfordrende så langt i livet mitt.


Vi snakker med moren hans minst en gang i uka. Noen ganger gråter hun, andre ganger er hun ved godt mot om at sønnen hennes skal komme hjem igjen. Hun har jo i det minste oss som gjør alt vi kan for at han skal legge gata og dopet på hylla, og det håpet som skinner i ansiktet hennes sier alt om hvor glad hun er i sønnen sin, hvor mye hun ønsker at han skal komme hjem.

Vi har tatt han med hjem igjen flere ganger, med et håp om at han skulle bli, men hver gang har han bare noen dager etter dratt tilbake på gata. Jeg tror ikke han selv er klar over hvorfor han hele tiden havner tilbake på gata. Det er rett og slett noe med kulturen på gata som er så utrolig avhengighetsskapende. For Alejandro er det nok først og fremst dopet som hele tiden kaller ham tilbake til gata. Samtidig har han ikke så mye å finne på hjemme. Han har ikke noe problemer hjemme, men han kjeder seg, rett og slett. Det var derfor han begynte å jobbe på gata i utgangspunktet. Han dro ut på gata for å tjene penger for å bruke på dataspill, for å ha det gøy og for å henge med kompiser.

Å smile og le, å ha noen som bryr seg, noen som hører og forstår, enn venn...er ikke det alle barn er på jakt etter?

2 kommentarer:

Filip sa...

en venn er vel noe alle mennesker trenger?
dette er en så verdifull blogg og jeg har uvirkelig stor respekt for det arbeidet du gjør , har tenkt veldig mye å temaet gatebarn etter foredraget du hadde på bakketun folkehøgskole. husker jeg blei merkelig rørt over det

life won't wait men jeg kan tenke meg å jobbe på denne måten.

Svenn sa...

Det har du helt rett i. En venn er noe alle mennesker trenger.

Tusen takk for hyggelig kommentar.